FRYKTEN FOR Å IKKE PASSE INN
“Passer ikke inn” kunne vært tittelen på sangen om livet mitt i perioder, kanskje ditt også? Siden du valgte å trykke videre for å lese mer om hva jeg legger i dette. Denne følelsen tror jeg at det er mange som kjenner seg igjen i, og når den har slått rot i en kropp så føles den så tung å bære på. Det føles ensomt å være den i rommet som ikke passer inn. Det ER ensomt å føle at man ikke passer inn..
Når jeg tenker tilbake til min barndom, så flyttet vi fra Østlandet til Nord like før skolestart. Jeg kjente ingen der vi nå skulle bo, så naturligvis var følelsen av å “ikke passe helt inn” der. Jeg snakket en helt annen dialekt enn de andre barna, og bare det var et “bevis” på at jeg da ikke passet inn med de andre. Jeg var annerledes. Det var min følelse og opplevelse. Det ble grunntonen i denne “sangen” om livet mitt med tittelen: “Jeg passer ikke helt inn her..”
Tenk om noen hadde sagt allerede da - at det ikke er meningen at vi skal passe inn! Fordi vi er forskjellige, vi er ulike - og det er meningen at vi skal være akkurat den vi er. Det er nok! Med den tryggheten som føler med å våge å være oss selv, så gir det andre muligheten til å være seg selv også. Vi behøver ikke bli like og passe inn i en gruppe, gjeng eller flokk - men vi kan ha det FINT sammen på grunn av våre ulikheter.
Det å passe inn er noe som ligger sterkt innprentet i oss mennesker fra våre forfedre som levde for mange tusener av år siden. Da var det helt livsviktig å høre til, passe inn i flokken - for å få tilgang til bålet og ikke minst mat som sørget for overlevelse. De som havnet utenfor, døde. Det var ingen som klarte seg alene.
Men vi er ikke der lengre. Vi lever i 2020. Vi kan kjøpe mat over nett, ha sosial kontakt via nett - og er så heldig at vi bor i Norge med velferdsstaten som tar vare på oss, så ingen som bor her vil dø. De nødvendige behovene våre i form av mat, helse og et sted å sove får vi dekket. Allikevel skranter vår psykiske helse. Stadig flere utvikler angst, depresjoner og utbrenthet er nå helt vanlig og et dagligdags tema rundt middagsbordet. Det har kommet en diagnose på nettopp dette med å “møte veggen”.
Hvorfor? Hvorfor er vi så slitne? Hvorfor blir vi aldri fornøyde? Hvorfor sliter vi oss ut?
Når jeg tenker på meg som liten, som ikke passet inn, så var det jaget med å finne ut hvor jeg kunne passe inn jeg satset alt på. På skolen? I fritidsaktiviteter? I vennegjenger? Som barn flest blir vi vokst opp med eventyr og Disney filmer. Vi har lest eventyr, sett hundrevis av filmer med lykkelige slutter hvor hovedkarakteren til slutt finner det den leter etter, blir lykkelig og finner sitt sted hvor “alt blir bra” og hvor hovedpersonen “passer inn”. Snipp, snapp, snute - så levde de lykkelig alle sine dager! Det er kanskje ikke så rart vi blir mer ulykkelige når vi jakter på en “happy ending” og skal leve lykkelig alle våre dager?
Livet er her og nå. Livet fortsetter, dag for dag, og vil gi oss opplevelser, utfordringer, stunder med lykke og kanskje flere stunder med tårer og fortvilelse.
Livet er ikke rettferdig heller, noen vil få mer ulykke enn lykke og omvendt. Så sammenligningen vi måler oss og livene våre opp mot hverandre på hjelper oss overhodet ikke. I forsøket på å tviholde på rettferdigheten hele tiden - sliter mange seg helt ut. Det har jeg erfart mange ganger, fordi jeg har alltid har hatt ønsket OM at livet skal være rettferdig så veldig sterkt! Og har blitt så uendelig skuffet når det viser seg at livet ikke er rettferdig. Og det er vondt å kjenne på. Håpet og ønsket om RETTFERDIGHET har nok også hjulpet meg opp flere ganger, når jeg har falt og virkelig følt at ALT har vært fullstendig håpløst. Da har jeg børstet støvet av skuldrene, og stabbet meg fremover.
Nå må det da være min tur!? Kanskje med målet i sikte: OM Å PASSE INN.
Så hva handler det egentlig om? Det å passe inn?
For meg handler det om et sted hvor jeg kan være HELE meg. Sted og lokasjon har jeg skjønt ikke betyr så mye, det er vel nettopp på jakten etter et sted jeg ofte har rotet meg bort på veien.
For det handler om MENNESKENE vi har rundt oss. De som får deg til å føle deg trygg, at du er nok, at du kan være hele deg uansett følelser eller tanker.
Så er det neste steg, fordi når vi forstår at det ikke er et sted - men menneskene du har rundt deg som er viktige, så kommer vi til det viktigste: nemlig DEG SELV. Den eneste du egentlig skal passe sammen med er DEG SELV først og fremst. Når du er deg, så gir du andre muligheten til å være den de er. Tenk for en gave og VINN-VINN det er da! Disse setningene skulle vi egentlig fått når vi var barn, Men du skal få de nå:
Du skal leve ditt liv, ingen andres.
Du skal ta vare på deg først, så de rundt deg.
Du skal gi deg selv glede, for å kunne glede andre.
Du skal ta dine valg, for at andre skal ta valgene som er riktige for de.
Du skal gjøre feil, for at andre skal tørre å sjanser.
Du skal våge å føle alle følelser, tenke stort og si det høyt til verden! Dette gjør du fordi det da blir vanlig å være åpen og ærlig om hvordan det er å være menneske. Det vil bli mye lettere å LEVE da!
Du skal være modig og følge ditt hjerte - for å inspirere andre til å gjøre det samme!
Du skal stole på deg selv, at du vet best hva du trenger - og gi deg selv det!
Du skal være deg selv - og ta vare på deg selv som du vil ta vare på din beste venn eller kjære.
Så viktig er du - fordi det finnes bare en av deg i hele verden - og akkurat du trengs.
Husk at det aldri er for sent å begynne med å bli venn med deg selv og glad i nettopp den du er. Siden livet går fremover hele tiden, så er det beste rådet mitt å ta EN DAG AV GANGEN.
Kanskje du kan skrive ned noen setninger du trenger å høre der du er i livet ditt akkurat nå. Eller du kan gjerne bruke setningene jeg har skrevet som kan minne deg på å ta vare på deg selv i hverdagen din.
Kjenne du at du ikke passer inn i livet ditt? Så BRA da! Fordi du skal ikke passe inn - du skal bare være deg selv :-) Se på de menneskene du har rundt deg som gir deg en god følelse, og trekk de enda tettere inntil hjertet ditt.
Jeg heier på deg!!!Varm hilsen fra HverdagscoachAnneli