HVORDAN HAR DU DET (EGENTLIG)?
Du er inne i en periode hvor livet oppleves som tøft. Krangelen med mannen på vei ut døren til jobb hjalp heller ikke for humøret.
Tankene har kvernet i hodet gjennom dagen for hvordan du skal gripe fatt i dette..
Følelsene sitter tett utenpå kroppen, og du har mest lyst til å sette deg ned å gråte for å få denne frustrasjonen ut..
Så står du der i fruktdisken på den lokale matbutikken i egne tanker - og en bekjent dukker opp og slenger ut spørsmålet:
Hei! Hvordan har du det???
En lignende situasjon kan de fleste av oss lett kjenne oss igjen i. Ordene med det digre spørsmålstegnet bak føles som et slag i ansiktet, man fryser til i et sekund.
Det har blitt tabu å faktisk si det som det er, spesielt når det er noe som er vanskelig å snakke om. Noen sier de har lært seg til og erfart at dette er kun noe som med “høflighet” sies - og antar at den som spørr faktisk ikke er så interessert i hvordan ståa egentlig er. Da er det fort lett å ta på seg den berømte masken og gjemme oss bak den før vi avgir svar:
Det går fint! Enn med deg?
Så kan begge to puste lettet ut - og gå hvert til sitt og fortsette livet bak fasaden.
Vi kunne like gjerne sagt:
“Hei - hva skal du ha til middag i dag…?”
Livet går i bølgedaler, og noen perioder er vanskeligere enn andre. Sånn er det, og slik er det for oss alle. Det snakkes, skrives og mennesker deler av sine historier med åpenhet heldigvis. For det trengs så inderlig!
Men vi har enda en vei å gå for å skape enda mer åpenhet og ærlighet om hvordan vi EGENTLIG har det. Og her kommer disse verdifulle ordene inn:
Hvordan har du det, sånn egentlig? Sånn på ekte..
Disse ordene skal vi bruke når vi med vennlig nysgjerrighet og oppriktighet har lyst til å høre, og ikke minst har TID til å lytte til hva den andre velger å svare på spørsmålet.
Spørsmålet viser at jeg SER deg, har LYST til å høre og mest av alt har TID til å lytte hvis du har behov for å dele. Du velger selv hva du vil gjøre og har lyst til å dele.
Jeg velger å tro at den som spørr faktisk bryr seg og oppriktig har vennlighet i bakhodet når de stiller dette spørsmålet, sa en kvinne jeg snakket med om dette temaet.
Hun er tilflytter til Kristiansand og har sett seg lei av hvordan mange skal pakke ting inn og vise til verden at alt er TIPP TOPP hele tiden. De tviholder på den berømte fasaden, som er så inderlig slitsom å leve opp til, spesielt når du står der i fruktdisken…
Hvis noen spørr så velger jeg å være ærlig, fordi det er så mye enklere å være meg da..
Kvinnen forteller at hun har opplevd mange morsomme og kleine situasjoner hvor noen har spurt nettopp dette, hvor hun har svart helt ærlig. Dette har blitt ubehagelig for den som har spurt og kroppsspråket har tydelig vist at de helst skulle vært et annet sted - og angrer i det hele tatt på at de stilte dette spørsmålet.
Andre jeg har snakket med sier at det er godt å være ærlige om tingenes tilstand, det handler om å få det UT - ut fra eget hode (tanker) og kropp (følelser). Når det sies høyt kan ting oppleves på en annen måte, bare med den fysiske delen av det å omsette tanker til ord - ved å si det til en annen. Kan hende det som var veldig stort i eget hode ikke er det lengre etter å ha sagt det med noen setninger. Med gode spørsmål som følger opp det som deles, kan den som våger å dele få inn nye perspektiver på det som oppleves som vanskelig. Og best av alt kan situasjonen oppleves litt lettere enn det var i utgangspunktet.
Før vi blir istand til å være mer ærlig så må vi faktisk våge å kjenne selv hvordan vi har det. Da blir vi kanskje nødt til å senke tempoet et par hakk, for å gi oss selv dette rommet for å kjenne etter. Ærlighet gjør oss sårbare - vi åpner opp og har ikke lengre en beskyttelse foran oss, som vi kan kalle masken.
Men vet du - det er verdt å øve seg på dette. For det blir lettere å være deg. Selv om det kan virke skummelt i starten... Øvelse gjør mester - også her!
Tilbake til fruktdisken:
Hva svarer du?
Er det vanskelig å være ærlig?
Hva er skummelt med denne situasjonen?
Hvordan hadde du reagert om dette skjedde med deg idag?
Noe å tenke på når vi stiller eller mottar et spørsmål:
Vær vennlig nysgjerrig og vis interesse
Ha tid
Vær et medmenneske
Vær forberedt på at det kan komme frem noe du ikke er helt forberedt på
Velg å tro at den som spørr ønsker å vite hvordan du har det
Sett grenser for deg selv med hvor mye du vil dele
Øv deg på å være ærlig med deg selv
Det kan være godt å snakke om det
Det er lov å si at ting er vanskelig
Tørr å si det som det er