Psykisk helse

Norge ligger på andre plass i målingen på kåringen av verdens lykkeligste land i 2018. Allikevel koster psykiske lidelser det norske samfunnet over 185 milliarder kroner i året (185 milliarder i 2016). Kun 14 % av denne summen kommer fra behandlingen som tilbys. Resten er indirekte kostnader fra sykefravær, tapt produktivitet, trygd etc.

Vi vet at mange unge mennesker strevet med ulike psykiske helseplager, de vanligste lidelsene er angst og depresjon. Det siste jeg leste var at 1 av 6 barn strever så mye psykisk at det går ut over livskvalitet i hverdagen. Dette er så urovekkende for meg,at jeg mest av alt har lyst til å gråte. For disse barna blir også ungdommer, voksne og igjen et tall i ulike statistikker. Men poenget mitt er at ingen er bare et tall, alle er mennesker. Mennesker som har et liv, strever med å ha et så tilnærmet «normalt» liv som de er istand til, midt i statistikker og tall. Dette er mennesker som bør få hjelpen de trenger for å få et godt liv. Og vi må alle prøve å være med å snu denne vanvittige utviklingen som skjer. Hva kan vi gjøre?

Fra 2020 skal «Livsmestring» inn i læreplanen, og allerede nå er dette temaet i overordnet plan. I den nye rammeplanen i 2017 i barnehagen er for første gang «Livsmestring og helse» nevnt. Dette er selvfølgelig knallbra, og noe som burde vært på plass for lenge siden! En ting er sikkert, at dersom små mennesker ikke føler seg tryggeog verdifulle, så er det ikke plass til noe ny læring av noe slag. Alt som vi forsøker å «pakke på» eller få inn i hodene dereskommer på toppen av det indre kaoset de bærer på. Og de føler seg kanskje enda mer «utenfor» og annerledes enn «alle» de andre- de som smiler og ler og ser ut som de ikke har en eneste bekymring i verden.

Voksne og barn er ikke så ulike, for det samme tenker jeg gjelder oss. At dersom vi ikke greier å bære oss selv, kjenne på en god selvfølelse og egenverd, så er vi ikke i stand til å yte vårt beste, ta gode valg og skape et godt liv - et godt liv for oss selv eller mennesker rundt oss. Målet bør være å et hensiktsmessig fokus på det vi faktisk gjør, kunne kjenne takknemlighet for den vi faktisk ER!

Det er nok mange grunner til at psykiske lidelser stadig øker. Bare se på dagens samfunn:
- alle skal være online hele tiden
- vi ser verden gjennom mobilen, tar bilder og deler umiddelbart
- vi har hundrevis av valgmuligheter hver eneste dag - og mange strever med å klare å ta valg i frykt for å gå glipp av noe annet
- store deler av vår sosiale arena er gjennom ulike sosiale medier

- barn som spiller dataspill og vil helst ikke rokke seg fra skjermen (til foreldres store fortvilelse)

- foreldre som er mer på mobil enn tilstede med barna..

Alt dette gjør at vi mister mer og mer av den menneskelige kontakten med omverden. Og mange føler seg ensomme i verden på tross av flere hundre «venner» og «følgere» i SoMe. Summen av alt dette er nok ikke akkurat med på å bidra til at tingenes tilstand blir bedre. Eller hva tenker du?

Heldigvis finnes vanvittig mange kloke, empatiske og omsorgsfulle mennesker som jobber med å bidra i ulike yrker - HVER eneste dag. Jeg tar av meg hatten for alle ansatte i skolene, i barnehagene, i helsevesenet som HJELPER og GIR hver eneste dag. Men vi som medmennesker må også ta litt ansvar her. Løft blikket opp og se på mennesker du møter på din vei. Et «hei» og et smil kan redde dagen og kanskje et liv. Ser du at noen virker nedstemt, spørr om hvordan de har det. Gjør noe fint for andre mennesker uten å forvente noe tilbake. Ta opp telefonen for å ringe en du ikke har snakket med på lenge, istedet for å sende en tilfeldig Snap! Vi må rett og slett BRY oss mer om mennesker rundt oss, og ikke kun vår nærmeste kjerne.

Jeg er «bare» meg, men i denne verden vi lever i nå, så har jeg faktisk en stemme. Det samme har du! Og jeg vil bruke min stemme på å snakke. For nettopp noe så enkelt og banalt som å SNAKKE om det som er vanskelig (når det er vanskelig) er viktig! Jeg tror faktisk at det kan bidra til at de dystre tallene vil synke. Det at vi har noen rundt oss, som SER oss, gir oss TID, til å være og som vi kan åpne oss for. Noen som stiller spørsmål som kan få oss til å se utfordringene på en annen måte. Som gjør at hver og en kan mestre sitt eget liv. Livsmestring handler jo i bunn og grunn om at vi er i stand til å føle, kjenne, forstå og håndtere livets opp og nedturer på en mer hensiktsmessig måte. Det handler ikke om å ikke føle, holde inne og kle på oss en maske. Det jeg mener det å mestre livet handler om, er å tørre å være ærlig, sårbar, gjøre feil, reise seg opp og forsøke igjen. Da gjerne med støtte fra medmennesker rundt oss.
Så min stemme sier: SNAKK om det som er VANSKELIG når det er vanskelig. Det kan være noen du stoler på, legen din - så lenge du faktisk snakker med NOEN. Ikke hold det som er vanskelig for deg selv, eller vent til det «går over». Det er bedre å få det ut og ha støtte rundt deg til å komme «gjennom» det som føles umulig. Da med større innsikt og styrke enn du hadde før du turte å snakke om det.

~ H V E R D A G S C O A C H ~ Anneli